Sånn apropo strøm (dette gjelder vekselstrøm)

[Buoyen]

Forlang to strømmålere!

Uten å bli for teknisk, er elektrisitet en strøm av partikler med elektrisk ladning. For at disse partiklene skal gjøre nytte for segm må kretsen være sluttet, og det er da derfor en alltid har to ledninger. En med ”+” og en med ”*-”.
Fra elektrisitetsverket produseres strømmen som negativt ladede partikler som sendes ut gjennom ”-”-ledningen. Denne strømmen passerer så gjennom de ulike apparater slik som ovner, lyspærer, brødristere m.m. Det er klart at det ikke skal like mye kraft til alle disse innretningene, og overskuddet av ladninger går derfor tilbake gjennom den andre ”+”-ledningen.

Elektrisitetsverkene får med andre ord det meste av strømmen tilbake gjennom returledningen, og sender så denne umiddelbart ut på nettet igjen, til samme pris.

Har du derfor en del ting som bruker lite strøm i forhold til hva som er i ledningen, som f.eks. en hårfjerner, vil det meste av strømmen gå tilbake til e-verket, og i neste minutt har den igjen passert apparatet ditt.

Har en således dette på over noen tid, vil en i realiteten ha betalt for den forbrukte strømmen flere ganger, uttrykt gjennom differansen mellom spenning-effekt og tid. Særlig for eldre mennesker vil dette bety en ekstrakostnad, da de som kjent i gjennomsnitt har mindre apparater.

E-verkene reklamerer med ren energi. Vi får imidlertid ingen opplysninger om hvor strømmen har vært før. Selv om ledningene i dag er bedre isolerte enn hva de var for noen år siden, er det ikke kjekt å tenke på at den strømmen du nå bruker til å vispe krem med, for få minutter siden kanskje drev en septikpumpe på Bryne.

Jeg vil derfor foreslå for samtlige abonnenter at de, som meg, forlanger to målere. En som måler hvor mye strøm som er levert til huset, og en som måler hvor mye som er levert tilbake. Differansen er det så en skal betale for, og ikke en watt mer.

Nå er jeg lei av e-verkene og deres dobbelte bokføring over kreti og pleti. Skulle det lokale e-verket motsette seg dette, vil jeg måtte vurdere å koble fra returledningen tross de konsekvenser dette måtte ha for forsyningssituasjonen, og heller slutte kretsen privat.

TBE

[Buoyen]

To strømmålere ikke nok!
T.B.E. hadde 3.02.94 et innlegg i Rogalands Avis som jeg først nå ble oppmerksom på. Det er på høy tid at noen tar opp dette problemet, som kort skissert går ut på at: "E-verket produserer strøm som elektrisk ladede partikler som sendes ut gjennom minus-ledningen. Denne strømmen passerer så gjennom de ulike apparater. Det er klart at det ikke skal like mye kraft til alle slike innretninger, overskuddet av ladninger går derfor tilbake gjennom plussledningen til e-verket som så selger den engang til".

Dessverre er ikke løsningen så enkel som å sette inn to strømmålere for å betale differansen mellom det e-verket sender inn og det de tar tilbake.

Allerede for mange år siden oppdaget e-verkene at kundene forsto at de ble lurt, og ved hjelp av to målere kunne avsløre svindelen. E-verkene gikk da over til vekselstrøm, som kort forklart har følgende egenskap: Etter at partiklene er produsert akseleres de gradvis opp inne i lederen til de når maksimal hastighet, som er omtrent det halve av lyshastigheten, deretter blir de bremset ned til de blir liggende i ro for deretter å akselere i motsatt retning (tilbake til e-verket). Retur ledningen er nødvendig for å skaffe en kraft til denne akselerasjonen, kraften benevnes spenning.

E-verket gjør dette 50 ganger i sekundet og fyller på nye partikler hver gang restene kommer tilbake. En strømmåler som skal måle det virkelige forbruket blir svært kompleks da den må ta hensyn til variasjoner i partiklenes hastighet med tiden.

Antagelig har det til nå vært billigere å godta svindelen. Datateknikk kan imidlertid endre dette bildet.

Etter som forbrukerne er tilkoblet i forskjellig avstand fra kraftstasjonen vil returpartiklene etter hvert bli blandet, slik at alle vil få en viss forurensning. Siden det meste av strømmen går med til å drive rene apparater vil ikke ulempene med returpartikler fra septikkummen bli for stor. Dessuten har en i dag gått over til plastisolasjon som er tettere enn den gamle som T.B.E. antagelig husker fra den gang en opererte med likestrøm.

Metoden har imidlertid en stor svakhet. Selv om topphastigheten er stor, vil en del tid gå med til akselerasjonene. Dette har som følge at hvis avstanden til forbrukerne er for stor, vil ikke partiklene nå frern før de trekkes tilbake. Løsningen har vært å spre mange små kraftverk rundt blant forbrukerne. Siden vi i Norge har vannkraft har ikke dette så store miljøkonsekvenser. Men nede på kontinentet vil mange små varmekraftverk forurense mye mer enn et stort som kunne forsyne hele landet. Kunne man gå tilbake til likestrøm ville dette vært mulig, men monopolkapitalistiske krefter hindrer antagelig dette.

Jeg synes at dette momentet er langt alvorligere enn de som T.B.E. skisserer, og foreslår at problemet på kort sikt løses med en miljøavgift for vekselstrøm.

S.P.

[ugn]

O'my..