Elektroakustiske svadabegrep

[bjornh]

Jeg er ganske lei av å høre om alle de tåpelige begrepene folk bruker uten at det i praksis betyr noe som helst. Akustiske synsebegrep som "Mørkt", "Varmt", "grumsete", "oppløst", "luftig" osv - jeg fordrar det ikke. Det er hovedsaklig fordi jeg ikke helt forstår hva det innebærer.

Derfor vil jeg gjerne høre deres definisjoner, diskusjoner og forslag til hva disse beskrivelsene EGENTLIG innebærer. Nå har jeg bakgrunn i både studioproduksjon og analogteknikk, men kan ikke skryte på meg noen omfattende forståelse for elektroakustikk.

Jeg kan f.eks begynne med begrepene jeg har i bakhodet, samt forklaring slik jeg har (mis)forstått dem:

Kald/Lys klang:
Høy (gjerne buet oppovergående) frekvensrespons i øvre diskantregion (10Khz og oppover ).

Varm klang:
Svak frekvensrespons i øvre diskantregion, gjerne svak avrunding etter ~10KHz og oppover slik at de øvre detaljer er tilstede i mindre grad.

Mørk klang:
Henger kanskje litt sammen med overstående (Varm klang), men ofte brukt i situasjoner der avrulling er litt for bratt eller for tidlig, eller rett og slett at diskant har et par dB for lite effekt sammenlignet med andre drivere.

Ubehagelig skarp/skrikete:
En vesentlig peak et sted i diskantdriverens eller øverst i mid-driverens arbeidsområde. - Gjerne i 3-5KHz-området der øret er ekstra følsomt. Ofte forårsaket av feilaktig deling og/eller tidskomp mellom mid og diskant - eller bare dårlige drivere.

Flatt/Kjedelig lydbilde:
Ofte brukt i situasjoner der frekvensrespons ikke tilsvarer ørets følsomhet, (Google ISO 226:2003) altså f.eks ved mørk klang som beskrevet over. Om din målte frekvensrespons er helt flat, altså ikke kompenserer for - eller tilogmed motarbeider ørets følsomhetskurve, vil lydbildet oppleves flatt go kjedelig.

Dynamisk/Detaljert lydbilde:
En kombinasjon av drivere med størrelse og headroom nok til å kunne reprodusere sitt frekvensområde uten "stress" - som gjør at driverene også vil være i stand til å hørbart reprodusere mindre detaljer i kildesignalet som kanskje ellers ville blitt "komprimert bort" i driverens/forsterkerens kamp for å levere strøm nok til å nå signalets p-p.

Pappklang
Et frekvensområde i nedre midregion (La oss f.eks si 150-600Hz) - Gjerne et relativt bredt område - som er betydelig overrepresentert i forhold til frekvensene over/under.

Fokusert/sentrert lydbilde
Dette er en av de mest håpløse, men jeg antar det folk her mener er at akustikken er noenlunde fase- og nivåriktig slik at phantom center for monaural lyd (Vokaler blir ofte brukt som eksempler, selv om dette etter min mening er et feilaktig eksempel) ender opp midt på dashbordet - eller midt på gulvet i hjemmesammenheng. Installasjoner hvor center stage fluktuerer mellom frekvensområder blir til tider beskrevet med "manglende fokus".


Frekvensområder
Folk ser ikke ut til å bli enige med seg selv når de snakker om frekvensspektere heller. "Øvre mid" er for noen 1Khz, og andre 5. Her er min "tabell" slik jeg liker å tenke på det. Rett meg gjerne dersom du har en mer konkret / riktigere tabell.
20-63Hz : Subbass
63-150Hz : Midbass
100-1KHz : Nedre mid
1K-3KHz : Øvre mid
3K-10K : Nedre diskant
10K-20K: : Øvre diskant
16-20K: : "Toppen" (Ref: "Skarp/Mørk/lys/detaljert i toppen")


Merk deg som sagt at det overstående kun er mine (Og etterhvert andres) oppfatninger av begrepene. Kom med andre begrep, forklaringer, rettelser på definisjonene jeg har notert osv. Jeg ønsker å få samlet en liste over slike - med fornuftig forklaring på hva det egentlig innebærer og gjerne også hvorfor.

[epifant]

Heldigvis slipper vi unna denne problematikken i bilstereomiljøet, vi har nemlig kokt alt ned til "SQ" eller "SPL"

..ja, og kjapp eller treg bass såklart.

[melancool]

Vedrørende fokusert lydbilde.

Dette begrepet er veldig lett å forstå hvis man har to PA høyttalere av god kvalitet tilgjengelig. (PA fordi hornhøytalere har begrenset spredning, Lyden har en viss retning).
Stiller man opp høyttalerne med 3-4 meter i mellom og ikke vinkler de, begge spiller samme vei,. så vil det være vanskelig å få et fokusert lydbilde.
All lyd høres ut som den kommer fra høyttalerne og kun høyttalerne, ingen instrumenter vil høres ut som de har noen som helst plassering rundt , over, under, bak, foran eller mellom høyttalerne.
Vinkler man så høytalerne litt mot hverandre slik at "lydstrålene" krysser hverandre et stykke bak lytteposisjon. Så vil man plutselig oppleve et lydbilde. Nå vil mest sannsynlig vokalen være fokusert til et punkt mellom høyttalerne og gjerne litt høyere enn høyttalerne. Instrumentene vil også oppleves som om de har fått hver sin plass, et sted rund /mellom høyttalerne.

I bil så vil det ofte være lettere å få fokusert lydbildet om man lukker opp begge vinduene forran slik at man slipper å høre venstre høyttaler i høyre øre , reflektert via vinduet. Og høyre høyttaler i venstre øre, reflektert via vinduet. Den lyden er nemmelig svært uheldig for å få fokus på lydbildet. ( og for de av dere som har lyst til å nægge: Jeg kjører ikke hele året med vinduene oppe).

[Joakim]

Dette begrepet er veldig lett å forstå hvis man har to PA høyttalere av god kvalitet tilgjengelig. (PA fordi hornhøytalere har begrenset spredning, Lyden har en viss retning).
Stiller man opp høyttalerne med 3-4 meter i mellom og ikke vinkler de, begge spiller samme vei,. så vil det være vanskelig å få et fokusert lydbilde.
All lyd høres ut som den kommer fra høyttalerne og kun høyttalerne, ingen instrumenter vil høres ut som de har noen som helst plassering rundt , over, under, bak, foran eller mellom høyttalerne.
Vinkler man så høytalerne litt mot hverandre slik at "lydstrålene" krysser hverandre et stykke bak lytteposisjon. Så vil man plutselig oppleve et lydbilde. Nå vil mest sannsynlig vokalen være fokusert til et punkt mellom høyttalerne og gjerne litt høyere enn høyttalerne. Instrumentene vil også oppleves som om de har fått hver sin plass, et sted rund /mellom høyttalerne.

I bil så vil det ofte være lettere å få fokusert lydbildet om man lukker opp begge vinduene forran slik at man slipper å høre venstre høyttaler i høyre øre , reflektert via vinduet. Og høyre høyttaler i venstre øre, reflektert via vinduet. Den lyden er nemmelig svært uheldig for å få fokus på lydbildet. ( og for de av dere som har lyst til å nægge: Jeg kjører ikke hele året med vinduene oppe).

Du har ett poeng her!
Er derfor jeg til det snart kjedsommelige har påpekt at man ikke skal rette elementene rett mot fører, men finne andre refleksjonspunkter, eller rette dem mot ett sted det ikke reflekteres tilbake. Man kan også lage akustiske "feller" eller reflektorer i bilen, så man omgår disse problemene.

Mye å tenke på og mye styr bare for å få hørt P4... Hehe

[Miniboom]

Siden lyd er såpass subjektivt ser jeg ingen problemer med å bruke noen av de løst definerte begrepene som f.eks. "varm klang" slik trådstarter beskriver i første post. De fleste skjønner da hva det er snakk om. I alle fall om man har hørt mer enn ett par høyttalere i sitt liv. Trenger ikke nødvendigvis å kalle det svada-begreper heller, jeg syns vel de kan beskrive greit hvordan noe låter i forhold til noe annet, hvertfall om det er ekstremiteter/ytterpunkter, og ikke marginale forskjeller.

Hvor nyttig er egentlig en HiFi-test gjort av andres ører uansett...?

[ymer34]

smaken er vel som baken, alle har en!!!

[wefwm]

smaken er vel som baken, alle har en!!!

Ja, smaken er som baken, delt og lukter ille

[Haakon O]

Heldigvis slipper vi unna denne problematikken i bilstereomiljøet, vi har nemlig kokt alt ned til "SQ" eller "SPL"

..ja, og kjapp eller treg bass såklart.

Og så lenge produsentene rangerer subbene sine fra SQ til SPL på en skala, så trenger man ikke høre de før man bestiller engang, man kan lett både kjøpe og anbefale blindt fordi sub-serie A er "mer SQ" enn sub-serie B og C

[Miniboom]

Og så lenge produsentene rangerer subbene sine fra SQ til SPL på en skala, så trenger man ikke høre de før man bestiller engang, man kan lett både kjøpe og anbefale blindt fordi sub-serie A er "mer SQ" enn sub-serie B og C

Vil tro de fleste seriøse produsenter har utviklere/produktansvarlige som har hørt "litt" flere subwoofere enn de fleste her på forumet, f.eks, så et visst sammenlikningsgrunnlag bør de kunne ha.

Kan tolke innlegget ditt dithen at du mener man kan kjøpe et element i "normal" prisklasse hvor produsenten lover SPL og høyttaleren overrasker deg stort ved å låte skikkelig bra samtidig. Selv har jeg ikke opplevd det enda i alle fall, så litt tiltro har jeg til de som sitter hos produsenten og "klassifiserer" elementene.

At man i noen tilfeller kan oppleve det motsatte, altså god SPL med et "SQ"-element er mer naturlig, men da koster det jo stort sett deretter, og det er lov å forvente litt mer!

Syns forresten ikke "SPL vs SQ" er tatt helt ut av det blå heller, men det er jo ikke fullt så sort/hvitt som det.

[krslae]

Ikke meningen å pumbe denne tråden, men noen av «svadabegrepene» her har rot i virkeligheten. Når det gjelder varm lyd så kan jeg trekke en parallell til musikbransjen, mer spesifikt musikkproduksjon i studio. Siden mer og mer utstyr blir digitalt, spesielt miksere, lydprosessorer og musikkinstrument, har dette medført endring i lydkvalitet om man sammenligner det med analogt utstyr og akustiske instrumenter. Det er ikke alltid det blir brukt flygel på nye innspillinger lenger, og i større og større grad har synther og «workstations» tatt herredømme, da spelielt til piano og EP. Gode gamle analoge synther er også i større grad digitalisert.

Og til poenget: Når det i større og større grad blir brukt digitale metoder (sampling, physical modelling), er det til slutt DAC som bestemmer resultatet. Om en produsent lager 1000 identiske forforsterkere med DAC, vil hver DAC på en måte ha sitt eget «fingeravtrykk», noe som gjør at lyden ut vil være forskjellig fra produkt til produkt selv om modellene er klin like fra felles monteringslinje (men her er det snakk om ørsmå nyanser). Yamaha er i verdenstoppen på akkurat dette og har mestret det med DAC, noe som gjør at du nesten i et hvert studio finner en Yamaha Motif (ES, XS eller XF). Det hjelper ikke med GB på GB med sampling om ikke DAC‘en greier å gjenprodusere lyden (som til syvende og sist analog) skikkelig. Det er her det som betraktes som varm lyd kommer inn i bildet: gode «tette» filter og en god DAC.

Om dette var OT, så er det bare å flame

[IsakAlexander]

Ubehagelig skarp/skrikete:
Yamaha ns-10, peak rundt 1500hz.

Varm klang:
Sonus faber minuetto, dip i diskanten og heving i 500hz området.

Pappklang:
Eltax med doble 10" i ei kasse som ressonerer mer enn ei pappkasse fra Rema.