Hvordan vite om en forsterker er sterk nok til å drive elementet?

[BaardI]

Hei!

Har fundert på dette litt nå; hvordan vet man om en forsterker er sterk nok til å få sub'en til å levere max? Har forstått det slik at sikringene på forsterkeren har noe å si (så klart)
Så la oss si at forsterkeren har 4x25amp sikringer (altså 100amp). Ganger man dette med volten som bilen leverer ut (14.4 eller 12 volt), blir det henholdsvis 1440 og 1200 watt. Det er her jeg får problemer med å finne sammenhenger. Når en forsterker klarer å levere 1440 watt, betyr det at forsterkeren ikke klarer å levere nok til en sub på lets say 3000 watt, for å få utbytte av alt sub'en kan gi?

Eller er forsterkere som elementer er: man vet ikke før man (eller andre) har prøvd det ut?
Har selv sett på en Mosconi 200.2 som jeg vil at skal drive GZ sin jubileumssub (3000watt). Var her jeg begynte å fundere på hva watt fra forsterkeren -faktisk- betyr.

Klassen forsterkeren er i har jo såklart også noe å si, da det sier hvor mye av strøm'en forsterkeren klarer å levere til lyd istedenfor kjøling. Hvilken klasse er best?
- Bård

[Miniboom]

Du kan i teorien simulere hvor mye effekt som skal til hvor å få x antall mm utsving på elementene i kassa du skal bruke.

Jeg syns det er greit å ha en del kraftreserver, men når elementene er oppgitt til å tåle mer enn 1000W RMS tar jeg det med en stor klype salt ift hvor mye effekt jeg skal beregne/kjøpe pr. element.

Med forbehold om optimal kasse og tuning for musikkbruk, er det unormalt (og litt bekymringsverdig) om et element trenger mer enn 1000W for å spille "maks". Aller helst bør det ikke trenge så mye effekt heller.

Til litt brutal musikk-bruk i en normalstor kasse, vil 1000W RMS pr element holde i massevis - Det gjelder nesten uansett hva slags elementer du har. Unntaket er spesielle, veldig store/tungdrevne elementer osv.

Skal du derimot satse hardt på dBdrag osv, er det litt andre regler som gjelder... Bøttevis med effekt og mindre kasser er vel normen der.

Om det siste er tilfellet for deg, bør du kanskje vurdere en enda kraftigere klasse D-forsterker isteden. Personlig syns jeg klasse AB låter bedre, men det blir upraktisk (og dyrt) med tanke på strøm, varme, fysisk størrelse på forsterkerne osv når man skal ha veldig mye AB-power til subwoofere.

Til høy musikkspilling og generell hverdagsvoldtekt av GZ-subwooferen i riktig kasse, tror jeg du har sett deg ut en finfin forsterker. Den leverer sannsynligvis det den lover, muligens mer.

[BaardI]

Bøyer meg i støvet for svar! Utfyllende og en fryd å lese. Blir nok hverdagsvoldtekt av subwooferen, satser ikke på konkurranser med det første (selv om det hadde vært artig å hatt muligheten til det)

[Miniboom]

Du har muligheten med den forsterkeren også. Bare pass på å ha nok strøm. Og at signalet ikke klipper. Greit om forsterkeren OG høyttaleren overlever.

[RCS]

Håper det er greit jeg "kaprer" denne tråden litt.

Det jeg lurer litt på er dette med måten effekten blir oppgitt på. Noen forsterkere koster 2000kr og leverer 3000 watt mens andre leverer 50w og koster 5000kr.... Jeg er klar over at der er diverse klasser forsterkere. De fleste oppgir RMS watt, men hvorfor spriker dette så enormt?

Hvordan måles effekten i en billig amp kontra en seriøs skikkelig amp?

[Severin]

En forsterker som står oppgitt til å levere 3000 watt til 2000 kr hadde jeg ikke tatt veldig seriøst.. 50 watt til 5000 kr er typisk old school forsterkere som gjerne er veldig underrated

[ThomasEK]

Har jo veldig mye å si på lydkvalitet også når det er snakk om 5000kr + for 50rms x4 (f.eks). Da er det beregnet for de med godt øre eller konkuranse innen SQ

Selger min monoblokk som er oppgitt til 2000RMS for 2000kr Det er Hifonics og godt merke.. Men skal mye strøm til for at den skal holde hva den lover. Er IKKE 2000RMS i f.eks 12v...

Så prisen har mye å si på lydkvalitet og.. Men nei, en BOSS forsterker som står 5000w på og koster 2000kr klarer ALDRI å gi i nærheten av halvparten engang..

[RCS]

Dette var for så vidt ting jeg var klar over... Dette dreier seg jo om å få solgt varene og kansje den gjennomsnittlige 18åring med ferskt sertefikat og bil lar seg lokke mer av STOR fysisk forterker med MYE watt en en liten kompakt sak uten noe skryt. Til slutt dreier det seg om butikk og derfor selger også de seriøse bilstereobutikkene BOSS og tilsvarende merker....fordi folk vil ha det?

Spørsmålet er da hvilke "tell tell signs" man bør se etter for å skille "søppel" fra noe med reell verdi? Hvilke tall/verdier er det som røper om dette er bra eller ikke? For eks ble jeg forklart av produsenten av XTZ hjemmehifi at høy følsomhet ofte resulterer i lavere lydkvalitet. Så spørs det hvor mye dette har å si på en subb? Lettere å drive, jo mer får man utav den i form av bråk, menhar det noe å si for lyd kvaliteten?

En kompis som går på elektro sier at det "Bare er å måle effekten" på forsterkeren...? Men er det virkelig så lett? Hvordan gjør man i så tilfelle det? Hvordan måler man den reelle effekten som går ut til høytalerne?

[GENEXXA]

Mange oppgir peak effekt. Den effekten som gies ved full pupp, med godt batteri over en liten burp.
Så ser du nermere på spesifikasjonene, og reell effekt er bare kanskje 1/4.

[tofter]

For eks ble jeg forklart av produsenten av XTZ hjemmehifi at høy følsomhet ofte resulterer i lavere lydkvalitet.

Dette er jo så bak mål man kan få det.

[RCS]

Dette er jo så bak mål man kan få det.

Dette var ikke en regel men han mente der ofte var en sammenheng...dette var også hjemmehifi og ikke bilstereo om det skulle bety noe.

Dette med å måle peek effekt... Det må jo måles med en viss belastning?

[Miniboom]

Dette er jo så bak mål man kan få det.

Det finnes riktignok ingen fasit for forholdet mellom følsomhet og lydkvalitet, men det er en påstand det kan - men ikke trenger å være - hold i om man sammenlikner høyttaler A og B i samme prisklasse.

Produsenter må inngå kompromisser når de lager høyttalere/-kasser. Noen bruker penga på maks følsomhet, med horn, rar tuning, kortere slaglengde pga lette spoler, større membraner, osv.

Andre fokuserer utelukkende på hva som gir lavest mulig forvrengning, og tar heller høyde for at kundene også bruker noen kroner på egnet forsterker om resultatet blir tungdrevent.

Noen (de fleste?) legger seg et sted midt imellom.

Når man snakker om høyttalere, med eller uten kasse, i "forbruker"-prisklassen, er det på et eller annet tidspunkt en ingeniør (eller helst sjefen hans) som har tatt et valg angående balansegangen mellom maks SPL versus lydkvalitet, og tatt i betraktning prisen produktet skal koste i butikk.

[Miniboom]

Spørsmålet er da hvilke "tell tell signs" man bør se etter for å skille "søppel" fra noe med reell verdi? Hvilke tall/verdier er det som røper om dette er bra eller ikke?

Det enkleste og beste er nok å basere valgene dine på hva som har godt rykte blant entusiastene, ikke på hva noen selger ønsker å selge deg. Ofte kan tallene på esken også føre deg mer på villspor enn i riktig retning.

En selger vil med få unntak stort sett foreslå enten det han tjener mest penger på - eller noe billig, og så ta høyde for mersalg av ekstrautstyr (til ågerpris).

Det er mange år siden jeg sluttet å stole på selgere, uansett bransje. Kjente og ukjente forståsegpåere likeså. Jeg gjør heller litt research selv, med mindre det er hevet over enhver tvil at det jeg blir tilbydt er det jeg ønsker å kjøpe.

Nå i disse internettdager, er den beste kilden til informasjon lett tilgjengelig. Les forum, søk på Google. Vær litt kritisk ift hvem du stoler på, gjør det til en regel å sjekke mer enn ett sted - og det vil lønne seg stort i det lange løp. Det er som regel ALLTID noen som allerede har prøvd det du er nysgjerrig på å teste ut, i alle fall er det min erfaring.

Etterhvert som du blir mer kresen/avansert, vil det bli vanskeligere å komme til ferdig dekket bord, men da er gjerne forarbeidet vel så interessant som det endelige resultatet.

[tofter]

Det finnes riktignok ingen fasit for forholdet mellom følsomhet og lydkvalitet, men det er en påstand det kan - men ikke trenger å være - hold i om man sammenlikner høyttaler A og B i samme prisklasse.

Produsenter må inngå kompromisser når de lager høyttalere/-kasser. Noen bruker penga på maks følsomhet, med horn, rar tuning, kortere slaglengde pga lette spoler, større membraner, osv.

Andre fokuserer utelukkende på hva som gir lavest mulig forvrengning, og tar heller høyde for at kundene også bruker noen kroner på egnet forsterker om resultatet blir tungdrevent.

Noen (de fleste?) legger seg et sted midt imellom.

Når man snakker om høyttalere, med eller uten kasse, i "forbruker"-prisklassen, er det på et eller annet tidspunkt en ingeniør (eller helst sjefen hans) som har tatt et valg angående balansegangen mellom maks SPL versus lydkvalitet, og tatt i betraktning prisen produktet skal koste i butikk.

Dette er likevell en sterkt misvisende påstand, som feiler oftere enn den treffer. Jada, alle høyttalerelementer/konstruksjoner består av kompromisser. Men du setter høy følsomhet og lav forvrengning som to motpoler, hvorfor? Ting du nevner som horn, kort slaglengde pga lette spoler og større membraner er jo nettopp ting som gjerne fører til lav forvrengning.

Da kan jeg like gjerne si at tungdrevne høyttalere ofte låter dårlig, udynamisk og kjedelig.

[Miniboom]

Dette er likevell en sterkt misvisende påstand, som feiler oftere enn den treffer. Jada, alle høyttalerelementer/konstruksjoner består av kompromisser. Men du setter høy følsomhet og lav forvrengning som to motpoler, hvorfor? Ting du nevner som horn, kort slaglengde pga lette spoler og større membraner er jo nettopp ting som gjerne fører til lav forvrengning.

Da kan jeg like gjerne si at tungdrevne høyttalere ofte låter dårlig, udynamisk og kjedelig.

Ja, har du en pingleforsterker og liker å spille øredøvende høyt, lønner det seg muligens å holde seg til PA-høyttalere.

Jeg satt ikke akkurat de to bevisst som motpoler, det var mer eksempler på hva produsentene fokuserte på. Så er det også mange mellomting mellom 80 og 100dB/W følsomhet. Skal du ta alt så bokstavelig, kan vi jo diskutere i år og dag.

Har ikke sagt at høy følsomhet og lav forvrengning ikke kan henge sammen, men kompromisser man inngår ved å bruke horn, bassrefleks eller andre løsninger for å øke effektiviteten "passivt", er kompromisser som kommer i tillegg til de som inngås når selve elementene blir laget, og som kjent innebærer alltid et kompromiss at man må fire på noe for å få mer noe annet. Det er jo ikke noe gratis lunsj her heller.

Det er ikke sikkert at det er nødvendig (eller ønskelig) å skvise mest mulig følsomhet ut fra et element. Hvis det utelukkende var positivt, hvorfor gjør ikke alle det...?

Fordi effekt ikke er så dyrt lenger, eller fordi man har plassbegrensninger, eller ønsker spredningsmønsteret fra en dome/ringradiator fremfor et horn?

Selvsagt er det like mye smak og behag når det gjelder horn og annet som ellers, men likevel er det vel en grunn til at majoriteten IKKE bruker f.eks. horn. Noe som så klart hadde vært annerledes om det ga en gratis lunsj i form av bedre effektivitet uten "bivirkninger".

Hver sin smak.