Dette er ment som en guide for å optimalisere lyden i bilen. Det finnes mange veier til målet, men dette er min variant. For øvrig er dette en optimering kun for førerposisjon, altså slik man ville gjort det før en konkurranse i for eksempel EMMA (European Mobile Media Assosiation).
Denne guiden anbefaler bruk av en frekvensmåler, jeg vet ganske få har sin egen eller tilgang på en, men det er et supert instrument for å få det aller siste ut av oppsettet. Det er også mange som har argumenter mot å bruke en slik, men brukt på en riktig måte er det virkelig et kraftig hjelpemiddel. Så de som er over gjennomsnittet interessert i lyd, anbefaler jeg å gå til anskaffelse av en slik. Ikke trenger det koste mer enn 2-3 tusen heller. Har man ikke en slik, håper jeg fortsatt denne guiden kan være til hjelp.
Jeg tar også utgangspunkt i at man anvender aktiv deling, tidskompensering og equalizer. Jo flere høyttalerelementer jo vanskeligere blir jobben med å stille det riktig inn, i denne guiden tar jeg utgangspunkt i et 4-veis system, bestående av diskant, mellomtone, midbass og sub.
Steg 1:
Det første du må gjøre er å finne en cd du kjenner godt. Kravet er at du vet hvor instrumentene og stemmene er plassert i lydbildet. En cd med stemmen plassert midt mellom høyttalerne er greit som et utgangspunkt å stille tidskompensering fra.
Koble bort alle elementer unntatt det elementet som er nærmest øret ditt, og sett deg i førerposisjon. Jeg går i denne guiden ut ifra at det er diskantene, altså både høyre og venstre side. Sett delefrekvensen relativt lavt, gjerne ned mot 1Khz. Deretter starter du tidskompensering. På venstre side (forutsatt at førerposisjon er venstre side, og ikke høyre) lar du tidskompenseringen stå på 0 (alle spillere jeg har rotet på benytter seg av cm som enhet for å gjøre det enklere). Høyre side stiller du helt til stemmen, instrumentene eller hva du lytter etter ligger sentrert midt på frontruta.
Deretter finner du frem måleinstrumentet, og fester målemikrofonen omtrent i øreposisjon på førerside. Så tar du en frekvensmåling på hver side for seg selv (fortsatt bare diskantene). Resultatet skal optimalt sett være at venstre og høyre diskant nå har en lik frekvensrespons. Har dem ikke det, så bør man bruke litt equalizer for å få dem til å spille så likt som mulig, ikke alle spillere har mulighet for det, men jeg nevner det likevel for dem som måtte ha det (dersom equalizer påvirker både diskant og mellomtone, kan det være greit å ikke justere noe der foreløpig). Dersom de spiller veldig ulikt, kan det påvirke plassering av instrumenter i lydbildet, til tross for at den samlede frekvensresponsen er relativt lineær. Mål igjen til slutt med begge sider tilkoblet. Alle målinger lagres.
Steg 2:
Nå er det kun mellomtonene som skal være tilkoblet. Delefilteret setter du kun til å filtrere bort bass, 100 Hz er fint. Her går man gjennom samme prosedyre på tidskompen, bortsett fra at man også må tidskompensere noe på venstre side, avhengig av hvor langt ifra hverandre diskant og mellomtone er plassert. Anta at mellomtone ligger 5cm lenger bort fra øret enn diskanten, da setter du tidskompen på 5cm på venstre side (finjustering gjøres siden). Høyre side kompenseres til stemmer er sentrert midt på frontruta, samme som diskantene.
Samme prosedyre på måleinstrumentet gjennomføres. EQ brukes for å jevne ut høyre og venstre side slik som med diskant, men kun dersom eq’n går på separate bånd for hvert element. Ellers lar du dette være inntil videre.
Steg 3:
Samme prosedyre som mellomtone gjennomføres også på midbass. Her må man som regel tidskompensere en god del mer på venstre side, ettersom midbassen ofte er plassert helt i bunnen av døra. Øvre delefrekvens på 1Khz er greit. Grunnen til så høy deling, er for å se mønsteret lenger opp i frekvens. Dersom man bruker en slak avrulling etter delefrekvens, vil en veldig oppbrytning oppover i frekvens kunne ha et negativt utslag på lyden.
Steg 4:
Bassen kjøres mono. Finn frem et målebånd, og still tidskompen på like mange cm som målebåndet sier fra ørene til bassen(e). Øvre delefrekvens kan settes til 200Hz. Deretter måler du frekvensresponsen på bass alene.
Hvorfor så mye måling?
Grunnen til at målinger ble tatt på hvert enkelt element er slik at man kan se hvordan frekvensresponsen skal være når man har koblet til flere høyttalere samtidig. En stor dip i frekvensrespons mellom diskant og mellomtone kan forekomme når både diskant og mellomtone er tilkoblet, til tross for at de individuellt ikke har en dip i det frekvensområdet. Det vil da ha å gjøre med utfasninger, altså bølgelengdene treffer hverandre ikke samtidig og jobber mot hverandre i stedet for med hverandre.
Steg 5:
Nå kobler man til både mellomtoner og diskanter. Etter en kjapp titt på frekvensresponsene setter man delefrekvensene der høyttalerne ser ut til å treffe hverandre bra. Dersom f.eks. mellomtonene har en veldig oppbrytning over 8Khz (veldig ujevn frekvensrespons, ser ut som en berg- og dalbane), vil man helst sette delefrekvensen under dette for å unngå at det skal ødelegge lyden.
Dersom diskantene spiller høyere enn mellomtonene må man dempe dem litt, mellomtonen bør gjerne spille 1db eller så høyere enn diskanten. Generelt sett blir det mye prøving og feiling her, men man må altså lytte til musikk for å komme frem til det som låter mest naturlig. For lav delefrekvens på diskanten er riktignok noe man helst bør unngå, det skaper mye stress på et så lite element, fører til økt forvrengning og generelt spissere lyd.
Foreta gjerne frekvensmålinger underveis for å se hva som skjer i praksis når man stiller litt på spilleren. Før man bruker mye tid på å sette delefrekvens, bratthet og bruk av eq, så MÅ man ordne tidskompen. Gjør man det i motsatt rekkefølge, vil tidskompenseringen til slutt ødelegge hele frekvensresponsen man har opparbeidet seg – garantert!
Altså, sett en kjapp delefrekvens, og finjuster tidskomp. Venstre side må helt sikkert finjusteres noe, og lydbildet kan fort vise seg å ikke være helt sentrert lenger. Hele denne prosessen blir litt frem og tilbake, forandrer man tidskompen vil frekvensresponsen forandre seg (mest utsatt rundt delefrekvens). Og forandrer man delefrekvens, eller bratthet på delefrekvens blir det også forandringer. Man kommer altså litt nærmere målet hele tiden, men det tar tid. Jeg anbefaler dessuten ikke å sitte en hel dag i strekk og lytte på dette – da kommer du ut dagen etterpå, uthvilt og fin og finner ut at du har stilt deg helt på skauen dagen før.. Lyttetrett blir man.
Steg 6:
Nå skal man koble til midbassene i tillegg til mellomtone og diskant.
Sett en kjapp delefrekvens, der mellomtone og midbass ser ut til å møte hverandre bra. For øvrig bør delefrekvensen være så lav som mulig, for å få løftet lydbildet opp (forutsatt at mellomtonene står plassert høyere enn midbassene). Bare pass på at elementene ikke blir tvunget til å spille lavere i frekvens enn de klarer, det kan fort indusere en hel del forvrengning.
Tidskomp! – få lydbildet sentrert igjen (kun midbassene man gjør noe med nå). Lytt litt frem og tilbake der du forandrer tidskomp på venstre side også. Lydbildet skal henge sammen, det kan fort høres ut som en røresuppe dersom tidskomp er feiljustert mellom mellomtone og midbass. Mål gjerne litt underveis, og se hva som skjer med frekvensresponsen. Det bør være en jevn overgang fra mellomtone til midbass. Midbassene bør for øvrig spille ca 1db eller så høyere enn mellomtonene.
Resten blir samme prosedyre som over, mye prøving og feiling. Lytting og måling. Men for all del, ikke se dere vill på frekvensgrafen. Den forteller ikke alt. Spesielt angående delefrekvens, man kan fint få en jevn frekvensgang som spiller dårlig.
Steg 7:
Så var det til slutt bassen. Nivået her bør ligge enda litt over midbassen, ca 1 db. Tidskomp for å få bassen til å spille på lag med midbassen er viktig, slik at de ikke spiller mot hverandre. Delefrekvens bør ikke overstige 80Hz, men kommer an på hvor habil midbassen er, og hvor subben er plassert. Som regel benyttes en relativt bratt delefrekvens på bassen, helst brattere enn 12db.
Ellers gjelder som vanlig lytting om måling. Frem og tilbake. To steg frem, et tilbake.
For øvrig, mange spør hvordan man skal stille gain på forsterker i forhold til signal ut fra spilleren. Dette er ikke så vanskelig. Enten må man ha hjelp av en kompis, eller en fjernkontroll som fungerer fra bagasjerommet. Sett gjerne inn en DB drag cd, eller liknende som har høy innspilling og rene sinustoner. Sett volumet på spilleren nesten på max. Still gain på forsterker helt til bunn, og kjør korte burper på rundt 50Hz. Vri opp gain litt for hver burp, og stopp når subben ikke lenger spiller høyere, men heller lager en litt annen lyd – forvrengning kalles det. Skru så gain litt tilbake, og man er ferdig. Riktignok kan dette gå litt dårlig dersom man har mange tusen watt til rådighet…
Steg 8:
Nå bør lyden sitte rimelig bra. Helt til slutt ville jeg gått løs på eq, dersom man da ikke har separat eq på hvert bånd (til hver høyttaler altså), da er det greiest å ordne eq på hvert element helt fra steg 1.
Men altså, for dem som kun har eq som går på alle bånd tar det til slutt. Det brukes til å finjustere frekvensresponsen, for å unngå dips og peaks som vi kaller det, i frekvensresponsen. Vær litt forsiktig med å legge til for mange db i bassområdet – det kan fort ende med totalt utsving på basselementene, kan fort bli dyrt det..
Alt ettersom hva slags eq man benytter, så finnes det en del forskjellige innstillinger. Noen spillere har eq der man kan variere Q verdien på frekvensen man vil gjøre noe med. Q verdien har å gjøre med hvor stort arbeidsområde den gitte frekvensen skal arbeide over. Anta at man har en peak fra 400-600Hz, da setter man eq’n på 500Hz, og setter Q verdien slik at den arbeider fra 400-600Hz. Lavere Q verdi gir økt utstrekning, og høyere Q gir en smalere utstrekning.
Til slutt:
Noen lurer sikkert på hvorfor jeg mener de mellomtoner skal spiller høyere enn diskanter, og likedan hele veien ned til bass. Frekvensresponsen i lytteposisjon i bilen skal ikke være helt rett, slik som på en vanlig stuehøyttaler. Prøv å mål lytteposisjon i en vanlig stue, den er ikke rett. Den har en slak helning fra 20Hz til 20kHz. Så en jevn helning på frekvensrespons fra 20Hz til 20kHz med rundt 4db fungerer i mine ører meget bra. Andre vil kanskje ha en enda større helning, men det blir smak og behag.
Håper dette kan være til hjelp for noen, innspill fra andre er hjertelig velkomne. Dette er et utkast som godt kan redigeres senere.
Denne guiden anbefaler bruk av en frekvensmåler, jeg vet ganske få har sin egen eller tilgang på en, men det er et supert instrument for å få det aller siste ut av oppsettet. Det er også mange som har argumenter mot å bruke en slik, men brukt på en riktig måte er det virkelig et kraftig hjelpemiddel. Så de som er over gjennomsnittet interessert i lyd, anbefaler jeg å gå til anskaffelse av en slik. Ikke trenger det koste mer enn 2-3 tusen heller. Har man ikke en slik, håper jeg fortsatt denne guiden kan være til hjelp.
Jeg tar også utgangspunkt i at man anvender aktiv deling, tidskompensering og equalizer. Jo flere høyttalerelementer jo vanskeligere blir jobben med å stille det riktig inn, i denne guiden tar jeg utgangspunkt i et 4-veis system, bestående av diskant, mellomtone, midbass og sub.
Steg 1:
Det første du må gjøre er å finne en cd du kjenner godt. Kravet er at du vet hvor instrumentene og stemmene er plassert i lydbildet. En cd med stemmen plassert midt mellom høyttalerne er greit som et utgangspunkt å stille tidskompensering fra.
Koble bort alle elementer unntatt det elementet som er nærmest øret ditt, og sett deg i førerposisjon. Jeg går i denne guiden ut ifra at det er diskantene, altså både høyre og venstre side. Sett delefrekvensen relativt lavt, gjerne ned mot 1Khz. Deretter starter du tidskompensering. På venstre side (forutsatt at førerposisjon er venstre side, og ikke høyre) lar du tidskompenseringen stå på 0 (alle spillere jeg har rotet på benytter seg av cm som enhet for å gjøre det enklere). Høyre side stiller du helt til stemmen, instrumentene eller hva du lytter etter ligger sentrert midt på frontruta.
Deretter finner du frem måleinstrumentet, og fester målemikrofonen omtrent i øreposisjon på førerside. Så tar du en frekvensmåling på hver side for seg selv (fortsatt bare diskantene). Resultatet skal optimalt sett være at venstre og høyre diskant nå har en lik frekvensrespons. Har dem ikke det, så bør man bruke litt equalizer for å få dem til å spille så likt som mulig, ikke alle spillere har mulighet for det, men jeg nevner det likevel for dem som måtte ha det (dersom equalizer påvirker både diskant og mellomtone, kan det være greit å ikke justere noe der foreløpig). Dersom de spiller veldig ulikt, kan det påvirke plassering av instrumenter i lydbildet, til tross for at den samlede frekvensresponsen er relativt lineær. Mål igjen til slutt med begge sider tilkoblet. Alle målinger lagres.
Steg 2:
Nå er det kun mellomtonene som skal være tilkoblet. Delefilteret setter du kun til å filtrere bort bass, 100 Hz er fint. Her går man gjennom samme prosedyre på tidskompen, bortsett fra at man også må tidskompensere noe på venstre side, avhengig av hvor langt ifra hverandre diskant og mellomtone er plassert. Anta at mellomtone ligger 5cm lenger bort fra øret enn diskanten, da setter du tidskompen på 5cm på venstre side (finjustering gjøres siden). Høyre side kompenseres til stemmer er sentrert midt på frontruta, samme som diskantene.
Samme prosedyre på måleinstrumentet gjennomføres. EQ brukes for å jevne ut høyre og venstre side slik som med diskant, men kun dersom eq’n går på separate bånd for hvert element. Ellers lar du dette være inntil videre.
Steg 3:
Samme prosedyre som mellomtone gjennomføres også på midbass. Her må man som regel tidskompensere en god del mer på venstre side, ettersom midbassen ofte er plassert helt i bunnen av døra. Øvre delefrekvens på 1Khz er greit. Grunnen til så høy deling, er for å se mønsteret lenger opp i frekvens. Dersom man bruker en slak avrulling etter delefrekvens, vil en veldig oppbrytning oppover i frekvens kunne ha et negativt utslag på lyden.
Steg 4:
Bassen kjøres mono. Finn frem et målebånd, og still tidskompen på like mange cm som målebåndet sier fra ørene til bassen(e). Øvre delefrekvens kan settes til 200Hz. Deretter måler du frekvensresponsen på bass alene.
Hvorfor så mye måling?
Grunnen til at målinger ble tatt på hvert enkelt element er slik at man kan se hvordan frekvensresponsen skal være når man har koblet til flere høyttalere samtidig. En stor dip i frekvensrespons mellom diskant og mellomtone kan forekomme når både diskant og mellomtone er tilkoblet, til tross for at de individuellt ikke har en dip i det frekvensområdet. Det vil da ha å gjøre med utfasninger, altså bølgelengdene treffer hverandre ikke samtidig og jobber mot hverandre i stedet for med hverandre.
Steg 5:
Nå kobler man til både mellomtoner og diskanter. Etter en kjapp titt på frekvensresponsene setter man delefrekvensene der høyttalerne ser ut til å treffe hverandre bra. Dersom f.eks. mellomtonene har en veldig oppbrytning over 8Khz (veldig ujevn frekvensrespons, ser ut som en berg- og dalbane), vil man helst sette delefrekvensen under dette for å unngå at det skal ødelegge lyden.
Dersom diskantene spiller høyere enn mellomtonene må man dempe dem litt, mellomtonen bør gjerne spille 1db eller så høyere enn diskanten. Generelt sett blir det mye prøving og feiling her, men man må altså lytte til musikk for å komme frem til det som låter mest naturlig. For lav delefrekvens på diskanten er riktignok noe man helst bør unngå, det skaper mye stress på et så lite element, fører til økt forvrengning og generelt spissere lyd.
Foreta gjerne frekvensmålinger underveis for å se hva som skjer i praksis når man stiller litt på spilleren. Før man bruker mye tid på å sette delefrekvens, bratthet og bruk av eq, så MÅ man ordne tidskompen. Gjør man det i motsatt rekkefølge, vil tidskompenseringen til slutt ødelegge hele frekvensresponsen man har opparbeidet seg – garantert!
Altså, sett en kjapp delefrekvens, og finjuster tidskomp. Venstre side må helt sikkert finjusteres noe, og lydbildet kan fort vise seg å ikke være helt sentrert lenger. Hele denne prosessen blir litt frem og tilbake, forandrer man tidskompen vil frekvensresponsen forandre seg (mest utsatt rundt delefrekvens). Og forandrer man delefrekvens, eller bratthet på delefrekvens blir det også forandringer. Man kommer altså litt nærmere målet hele tiden, men det tar tid. Jeg anbefaler dessuten ikke å sitte en hel dag i strekk og lytte på dette – da kommer du ut dagen etterpå, uthvilt og fin og finner ut at du har stilt deg helt på skauen dagen før.. Lyttetrett blir man.
Steg 6:
Nå skal man koble til midbassene i tillegg til mellomtone og diskant.
Sett en kjapp delefrekvens, der mellomtone og midbass ser ut til å møte hverandre bra. For øvrig bør delefrekvensen være så lav som mulig, for å få løftet lydbildet opp (forutsatt at mellomtonene står plassert høyere enn midbassene). Bare pass på at elementene ikke blir tvunget til å spille lavere i frekvens enn de klarer, det kan fort indusere en hel del forvrengning.
Tidskomp! – få lydbildet sentrert igjen (kun midbassene man gjør noe med nå). Lytt litt frem og tilbake der du forandrer tidskomp på venstre side også. Lydbildet skal henge sammen, det kan fort høres ut som en røresuppe dersom tidskomp er feiljustert mellom mellomtone og midbass. Mål gjerne litt underveis, og se hva som skjer med frekvensresponsen. Det bør være en jevn overgang fra mellomtone til midbass. Midbassene bør for øvrig spille ca 1db eller så høyere enn mellomtonene.
Resten blir samme prosedyre som over, mye prøving og feiling. Lytting og måling. Men for all del, ikke se dere vill på frekvensgrafen. Den forteller ikke alt. Spesielt angående delefrekvens, man kan fint få en jevn frekvensgang som spiller dårlig.
Steg 7:
Så var det til slutt bassen. Nivået her bør ligge enda litt over midbassen, ca 1 db. Tidskomp for å få bassen til å spille på lag med midbassen er viktig, slik at de ikke spiller mot hverandre. Delefrekvens bør ikke overstige 80Hz, men kommer an på hvor habil midbassen er, og hvor subben er plassert. Som regel benyttes en relativt bratt delefrekvens på bassen, helst brattere enn 12db.
Ellers gjelder som vanlig lytting om måling. Frem og tilbake. To steg frem, et tilbake.
For øvrig, mange spør hvordan man skal stille gain på forsterker i forhold til signal ut fra spilleren. Dette er ikke så vanskelig. Enten må man ha hjelp av en kompis, eller en fjernkontroll som fungerer fra bagasjerommet. Sett gjerne inn en DB drag cd, eller liknende som har høy innspilling og rene sinustoner. Sett volumet på spilleren nesten på max. Still gain på forsterker helt til bunn, og kjør korte burper på rundt 50Hz. Vri opp gain litt for hver burp, og stopp når subben ikke lenger spiller høyere, men heller lager en litt annen lyd – forvrengning kalles det. Skru så gain litt tilbake, og man er ferdig. Riktignok kan dette gå litt dårlig dersom man har mange tusen watt til rådighet…
Steg 8:
Nå bør lyden sitte rimelig bra. Helt til slutt ville jeg gått løs på eq, dersom man da ikke har separat eq på hvert bånd (til hver høyttaler altså), da er det greiest å ordne eq på hvert element helt fra steg 1.
Men altså, for dem som kun har eq som går på alle bånd tar det til slutt. Det brukes til å finjustere frekvensresponsen, for å unngå dips og peaks som vi kaller det, i frekvensresponsen. Vær litt forsiktig med å legge til for mange db i bassområdet – det kan fort ende med totalt utsving på basselementene, kan fort bli dyrt det..
Alt ettersom hva slags eq man benytter, så finnes det en del forskjellige innstillinger. Noen spillere har eq der man kan variere Q verdien på frekvensen man vil gjøre noe med. Q verdien har å gjøre med hvor stort arbeidsområde den gitte frekvensen skal arbeide over. Anta at man har en peak fra 400-600Hz, da setter man eq’n på 500Hz, og setter Q verdien slik at den arbeider fra 400-600Hz. Lavere Q verdi gir økt utstrekning, og høyere Q gir en smalere utstrekning.
Til slutt:
Noen lurer sikkert på hvorfor jeg mener de mellomtoner skal spiller høyere enn diskanter, og likedan hele veien ned til bass. Frekvensresponsen i lytteposisjon i bilen skal ikke være helt rett, slik som på en vanlig stuehøyttaler. Prøv å mål lytteposisjon i en vanlig stue, den er ikke rett. Den har en slak helning fra 20Hz til 20kHz. Så en jevn helning på frekvensrespons fra 20Hz til 20kHz med rundt 4db fungerer i mine ører meget bra. Andre vil kanskje ha en enda større helning, men det blir smak og behag.
Håper dette kan være til hjelp for noen, innspill fra andre er hjertelig velkomne. Dette er et utkast som godt kan redigeres senere.
Comment