Innledning:
Jeg har i lengre tid hatt en Soundsplinter RL-p 15 liggende som bare har ventet på å få prøve seg. Og når jeg for et par uker siden fikk tak i en Soundstream T4 15 måtte det jo bli litt testing av de to mot hverandre. Dessverre er jo T4 akkurat gått ut av produksjon så hvor mye vits det er i denne omtalen nå kan jo selvfølgelig diskuteres.
Etter et lite googlesøk fant jeg ut at disse har vært ganske likt priset i Amerika, 259-319 $ for T4 og 279 $ for RL-p. I Norge lå T4 på 4300 veiledende og ifølge forrige eier av RL-p’en kom denne på ca. 3500 ferdig importert. Må si at jeg var veldig spent på å få teste disse, hadde store forventninger til begge to.
Fakta:
Kan ta med litt rask fakta om elementene for de som ikke kjenner dem.
Effekttålighet: T4: 1000W, RL-p: 600W
Slaglengde: T4: 14mm, RL-p: 24,6mm
Følsomhet: T4: 91db, RL-p: 89,43db
Utførelse:
Grunnet latskap var det for meg uaktuelt å bygge flere kasser for testing. Jeg måtte derfor prøve å finne en kasse som kunne passe begge elementer bra. Kassen ble bygd i 19mm spon med en del avstivere innvendig. Netto kassevolum kom på omtrent akkurat 95 liter og jeg monterte en 4” port på 20cm pluss flens i framkant noe som vil gi en tuning på ca. 30hz.
En ting som ikke har blitt utført likt på subbene er tilført effekt, T4 har 2x1 ohms spoler og har fått 650W i 2 ohm fra min Audison LRx 1.400. RL-p’en jeg brukte har 2x2 ohms spoler og den ble testet i både 4 ohm med 350W og 1 ohm med 900W. Begge to stod i bilen i en uke så det er nevnt.
Førsteinntrykket:
Det første jeg tenkte om begge disse subbene var noe sånt som ”for noen beist”. Kvaliteten ser skikkelig bra ut på begge, men T4 ser i mine øyne råere ut, men det har som kjent ingen betydning for lyden og er en smakssak. Vekten er høy, 20kg på T4 og 17,7kg på RL-p. Terminalene virker meget solide på begge, personlig likte jeg patenten til Soundsplinter best med fjærbelastet tilkobling. Det er litt tungvint å se hva som er pluss og minus på RL-p, men dette er en bagatell. Soundstream bruker solide skrutilkoblinger på sin T4.
Når man skal skru selve elementet fast i kassen har T4 i likhet med flere modeller fra Soundstream en gummiring som du må bøye til siden for å skru fast elementet, dette er noe jeg ikke liker spesielt godt. Soundsplinter har hull i sin gummiring så det er enklere å skru fast elementet, men du må leve med skruene ikke er skjult. Limingen av opphenget virket bra på begge to, her var jeg til sammenligning mindre fornøyd med VGW der det var lim over skruehullene.
Testing:
T4 var først ut i bilen for testing og denne ble kjørt med en uke før skifting til RL-p. Jeg må si at jeg ble overasket, positivt overasket! Det trykket ekstremt bra og den klarte å spille høyere enn jeg orker å høre med 650W. Men det som imponerte meg enda mer var hvor presist og pent den spilte. Den hadde absolutt ingen problemer uansett hvilken musikk jeg puttet i cd-spilleren. Under den første testingen klarte jeg faktisk å bli kvalm på grunn av trykket, så at den spiller høyt nok er det ingen tvil om. Men uansett hvor høyt jeg spilte så var lyden fra den like kontant og presis.
Trommene til Metallica hørtes virkelig ut som trommer og det slo bra i brystkassen. Dypbassen i Korn – Another brick in the wall var helt rå, det samme var bassgitaren i Hammerfall – Crimson thunder. Det ble testet en del ”fjortissmusikk” også, og subben fortsatte bare å imponere. Hadde denne vært like fysisk stor/liten som VGW-10 hadde jeg nok svært trolig valgt denne til å gjengi bassen i bilen i stedet, spesielt pga hvor godt den integrerte med resten av anlegget på normale volum.
Deretter var det Soundsplinteren sin tur. Må si jeg var spent på om denne kunne imponere meg like mye. Startet med å kjøre den i 4 ohm og den klarte i hvert fall å levere lydtrykk i bøtter og spann. Den spilte omtrent like høyt som T4, men den føltes enda bedre rent fysisk syntes jeg. Etter litt spilling med denne så virker det som den går litt dypere og leverer noe mer trykk i lavere frekvenser enn konkurrenten. Presis var denne også, men ikke like presis som T4 ved høyere volum. Det første som slo meg var mangel på effekt for å spille meget høyt og attpåtil presist og pent.
Dermed var det klart for 1 ohm og mer prøving. Problemet ble mindre tilstedeværende, men jeg synes fremdeles at T4 spilte penere og mer presist på alle typer musikk, spesielt på sanger med skikkelig dypbass virker det som RL-p får noe pusteproblemer. Og jeg kommer ikke like godt overens med lyden i denne som i T4, men den falt bedre og bedre i smak med tiden. Men på lydtrykk derimot er denne ekstrem! At forrige eier klarte 145,5db med denne skjønner jeg godt. Og jeg mener at han bygde en kasse som var ment for musikk også, altså ikke tuning på 50hz.
Konklusjon:
To kamerater har hørt disse subbene i bilen min, Soundsplinteren er solgt, han andre vurderer å kjøpe T4’en. Så det er to gode subber det er snakk om her, ingen tvil om det. Personlig likte jeg T4 best, lyden fra den falt bedre i smak hos meg enn lyden fra RL-p’en. Soundsplinteren leverte derimot et helt sinnsykt lydtrykk, men jeg fikk mer enn nok trykk med T4 og mindre effekt.
Hvordan disse stiller seg mot andre i samme prisklasse skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke har hørt så altfor mange, i hvert fall ikke nok til å komme med noe konkret. Og jeg må få understreke at dette er bare en personlig sammenligning av elementene i samme kasse uten å eksperimentere med kassevolum, tuningfrekvens, plassering og EQ, så for andre kan resultatet bli annerledes igjen.
Jeg har i lengre tid hatt en Soundsplinter RL-p 15 liggende som bare har ventet på å få prøve seg. Og når jeg for et par uker siden fikk tak i en Soundstream T4 15 måtte det jo bli litt testing av de to mot hverandre. Dessverre er jo T4 akkurat gått ut av produksjon så hvor mye vits det er i denne omtalen nå kan jo selvfølgelig diskuteres.
Etter et lite googlesøk fant jeg ut at disse har vært ganske likt priset i Amerika, 259-319 $ for T4 og 279 $ for RL-p. I Norge lå T4 på 4300 veiledende og ifølge forrige eier av RL-p’en kom denne på ca. 3500 ferdig importert. Må si at jeg var veldig spent på å få teste disse, hadde store forventninger til begge to.
Fakta:
Kan ta med litt rask fakta om elementene for de som ikke kjenner dem.
Effekttålighet: T4: 1000W, RL-p: 600W
Slaglengde: T4: 14mm, RL-p: 24,6mm
Følsomhet: T4: 91db, RL-p: 89,43db
Utførelse:
Grunnet latskap var det for meg uaktuelt å bygge flere kasser for testing. Jeg måtte derfor prøve å finne en kasse som kunne passe begge elementer bra. Kassen ble bygd i 19mm spon med en del avstivere innvendig. Netto kassevolum kom på omtrent akkurat 95 liter og jeg monterte en 4” port på 20cm pluss flens i framkant noe som vil gi en tuning på ca. 30hz.
En ting som ikke har blitt utført likt på subbene er tilført effekt, T4 har 2x1 ohms spoler og har fått 650W i 2 ohm fra min Audison LRx 1.400. RL-p’en jeg brukte har 2x2 ohms spoler og den ble testet i både 4 ohm med 350W og 1 ohm med 900W. Begge to stod i bilen i en uke så det er nevnt.
Førsteinntrykket:
Det første jeg tenkte om begge disse subbene var noe sånt som ”for noen beist”. Kvaliteten ser skikkelig bra ut på begge, men T4 ser i mine øyne råere ut, men det har som kjent ingen betydning for lyden og er en smakssak. Vekten er høy, 20kg på T4 og 17,7kg på RL-p. Terminalene virker meget solide på begge, personlig likte jeg patenten til Soundsplinter best med fjærbelastet tilkobling. Det er litt tungvint å se hva som er pluss og minus på RL-p, men dette er en bagatell. Soundstream bruker solide skrutilkoblinger på sin T4.
Når man skal skru selve elementet fast i kassen har T4 i likhet med flere modeller fra Soundstream en gummiring som du må bøye til siden for å skru fast elementet, dette er noe jeg ikke liker spesielt godt. Soundsplinter har hull i sin gummiring så det er enklere å skru fast elementet, men du må leve med skruene ikke er skjult. Limingen av opphenget virket bra på begge to, her var jeg til sammenligning mindre fornøyd med VGW der det var lim over skruehullene.
Testing:
T4 var først ut i bilen for testing og denne ble kjørt med en uke før skifting til RL-p. Jeg må si at jeg ble overasket, positivt overasket! Det trykket ekstremt bra og den klarte å spille høyere enn jeg orker å høre med 650W. Men det som imponerte meg enda mer var hvor presist og pent den spilte. Den hadde absolutt ingen problemer uansett hvilken musikk jeg puttet i cd-spilleren. Under den første testingen klarte jeg faktisk å bli kvalm på grunn av trykket, så at den spiller høyt nok er det ingen tvil om. Men uansett hvor høyt jeg spilte så var lyden fra den like kontant og presis.
Trommene til Metallica hørtes virkelig ut som trommer og det slo bra i brystkassen. Dypbassen i Korn – Another brick in the wall var helt rå, det samme var bassgitaren i Hammerfall – Crimson thunder. Det ble testet en del ”fjortissmusikk” også, og subben fortsatte bare å imponere. Hadde denne vært like fysisk stor/liten som VGW-10 hadde jeg nok svært trolig valgt denne til å gjengi bassen i bilen i stedet, spesielt pga hvor godt den integrerte med resten av anlegget på normale volum.
Deretter var det Soundsplinteren sin tur. Må si jeg var spent på om denne kunne imponere meg like mye. Startet med å kjøre den i 4 ohm og den klarte i hvert fall å levere lydtrykk i bøtter og spann. Den spilte omtrent like høyt som T4, men den føltes enda bedre rent fysisk syntes jeg. Etter litt spilling med denne så virker det som den går litt dypere og leverer noe mer trykk i lavere frekvenser enn konkurrenten. Presis var denne også, men ikke like presis som T4 ved høyere volum. Det første som slo meg var mangel på effekt for å spille meget høyt og attpåtil presist og pent.
Dermed var det klart for 1 ohm og mer prøving. Problemet ble mindre tilstedeværende, men jeg synes fremdeles at T4 spilte penere og mer presist på alle typer musikk, spesielt på sanger med skikkelig dypbass virker det som RL-p får noe pusteproblemer. Og jeg kommer ikke like godt overens med lyden i denne som i T4, men den falt bedre og bedre i smak med tiden. Men på lydtrykk derimot er denne ekstrem! At forrige eier klarte 145,5db med denne skjønner jeg godt. Og jeg mener at han bygde en kasse som var ment for musikk også, altså ikke tuning på 50hz.
Konklusjon:
To kamerater har hørt disse subbene i bilen min, Soundsplinteren er solgt, han andre vurderer å kjøpe T4’en. Så det er to gode subber det er snakk om her, ingen tvil om det. Personlig likte jeg T4 best, lyden fra den falt bedre i smak hos meg enn lyden fra RL-p’en. Soundsplinteren leverte derimot et helt sinnsykt lydtrykk, men jeg fikk mer enn nok trykk med T4 og mindre effekt.
Hvordan disse stiller seg mot andre i samme prisklasse skal jeg ikke uttale meg om da jeg ikke har hørt så altfor mange, i hvert fall ikke nok til å komme med noe konkret. Og jeg må få understreke at dette er bare en personlig sammenligning av elementene i samme kasse uten å eksperimentere med kassevolum, tuningfrekvens, plassering og EQ, så for andre kan resultatet bli annerledes igjen.
Comment